Å si velkommen til skapergleden.

Kan alle mennesker skape? Kan man lære seg å skape? Er møtet mellom mennesker noe som skapes hver gang? Hvorfor er det viktig for alle selskap å slippe frem skapergleden? Hva skjer om den ikke finnes?

"Men Martin, du skal jo ikke ha ketchup i fiskesuppa!"
"Pappa, det er kjempegodt, har du prøvd?"
"Nei, det høres ikke godt ut".
"Det høres kanskje ikke godt ut, men det er godt."
."Jeg mener at det ikke smaker godt".
"Hvordan kan du vite det hvis du ikke har prøvd?"

Fillerns unge.

"Fordi man ikke skal ha ketchup i fiskesuppa, bare fordi det ikke passer".
"Men er ikke alt som er nytt noe som ikke har vært gjort før?"
"Eh, jo det er det jo, men...".

Fillerns gubbe

15 år senere befinner jeg meg i Kasese, åtte timer utenfor hovedstaden i Uganda. Skal holde tale for 40 studenter som nettopp har begynt med gründervirksomhet. De lurer på om det finnes noen gründere i Sudan.

"Sweden, I come from Sweden"."Suden, where is Suden?"

Jeg forklarer. Nordover. Langt nordover. Veldig langt nordover. Senere svarer jeg på spørsmålet om gründere der oppe.

"Well we have this guy Ingvar. He sells furniture in flat boxes all over the world. You have to build the furniture yourself, sometimes people get angry when they can´t....And then we have Yngve, whom I know. He makes a new hotel every year, it is made of ice".

Jeg kunne se at alle lurte på hvilken idiot de hadde foran seg.

"Where does he find all the eyes, from dead people?"

Det tar en liten stund før jeg innser at det kanskje ikke is er et begrep de har sør for Sahara, på et sted som ennå ikke har elektrisitet og frysere. Tenk hvordan vi tar vår egen hverdag forgitt, er en tanke som rekker å blusse opp. Etter at jeg har fortalt om Ishotellet får de i oppgave å finne på hva som ville være det mest underlige hotell de kan bygge her, med dette klimaet. Etter en stund rekker en ung mann opp hånden.

"A firehotel, jeg mener her er det jo alltid varmt, så vi kan jo ikke bygge det av is, så det må bli av ild ", sier han stolt over sin oppfinnsomhet.

"Det høres vanskelig ut, en utfordring", glipper det ut av meg.

"Men, sir, hvis det ikke hadde vært en utfordring, ville det jo allerede vært funnet opp ".

Fillerns gubbe.

Å leve med innstillingen å ønske velkommen er å ønske velkommen sin egen og andres skaperglede. Det er ikke bare viktig for en selv, men for selskapet og plassen der man lever og bor. Eller rettere sagt, helt avgjørende i en verden i forandring og med alle de muligheter vi har. Å ønsker velkommen mer av den skapergleden som finnes i oss alle, og som vi oppdager når vi virkelig ønsker oss selv velkommen. Et møte med et annet menneske, eller en gruppe, er noe som skapes. Å tenke på det og ikke bare driver av sted av gammel vane. Så hvem og hva hindrer skapergleden i å blomstre? Her er noen tanker:

- Trygghetsfaktoren som får oss til å forbli i komfortsonen

- Uviljen mot å møte motstand og vanskeligheter

- Redselen for hva andre mener

- At vi fokuserer på resultatet og ikke veien dit

- Dårlig selvbilde

Hvordan kommer man over hinderet og finner skapergleden?

- Ikke se feil som mislykket, men som et interessant resultat og mulighet til forbedring.

- Leke og ha det moro hele tiden. Ikke ta ting så alvorlig.

- Lite ego, ikke tenke på hvordan andre oppfatter en hele tiden.

- Ikke behøve å vite alt, men prøve seg frem.

- Ikke bry seg så mye om hva andre kan eller gjør.

- Spør seg selv hvorfor og hva ville skje HVIS....

Å ønske skapergleden velkommen er å åpne opp for sine talenter og gaver. Det krever ofte stort mot, hvilket er det som kreves for å møte redselen for noe og komme med nye tanker.

"Frøken, jeg vil gjerne ha sennep til isen, gjerne sterk ".





Kilde: Jan Gunnarsson