mandag 30. november 2009

«Hendene over hodet»-dager - hvor mange har du?

Har du noen gang reflektert over hvor dumt det ville sett ut hvis en gullmedaljevinner hadde stått øverst på pallen med en likegyldig holdning? Forventer vi ikke nettopp den stoltheten som vi ser ved at hendene løftes over hodet, smilet er bredt og hodet høyt hevet? Hvor ofte er du stolt over det du gjør og tillater deg å løfte hendene over hodet og feire?

Gjennom å bygge en merkevare av Lillehammerregionen vil vi bygge stolthet slik at vi gang etter gang kan heve hendene over hodet , smile og holde hodet høyt. Slik gullmedaljevinnerne gjør det.

Vi står ved et veiskille i regionen - vi kan velge å fortsette på den veien vi har gått frem til 2008 - uten samarbeid og felles målsetninger og fortsette inn i en negativ spiral - eller vi kan velge å ta opp arven fra generasjonen før oss - de som fikk OL til Lillehammer, de som satte seg hårete mål - og lykkes. De som kunne heve hendene over hodet og juble over hva de fikk til.

Jeg foreslår at vi velger den positive spiralen, vi tar opp arven og setter oss hårete mål. Om å bli Europas mest komplette vintersportsregion. Om å gi og høste energi 365 dager i året. Om kanskje til og med si at vi ønsker et belegg på 80 % året gjennom. Hva gjør disse hårete målene med oss? Vi må tenke annerledes! De tvinger oss til å være kreative og løsningsorienterte. De tvinger oss til å samarbeide og å ta beslutninger. De gir oss entusiasme og giv. De tvinger oss til å tenke helhetlig og heve hodet slik at vi jobber sammen. For vi kan ikke klare det alene.
Og hvis vi sier det høyt, mange nok ganger - så blir de en sannhet.

Er vi dårligere enn vår foreldregenerasjon? Nei, det er vi ikke. Vi skal vise at vi også kan heve hendene over hodet og være stolte. Stolte av hva vi fikk til og stolte av det vi klarte å oppnå sammen. Vi skal også bli gullmedaljevinnere.

Ha en flott uke alle sammen - vi skal lykkes.
mvh, Marit Lien.

onsdag 25. november 2009

Strategiske tiltak for å lykkes med merkevaren Lillehammer

I mine samtaler med 83 ulike personer i regionen har jeg fått mange innspill på hvilke tiltak vi må gjøre for å lykkes i vårt arbeide med å gjøre en sterk merkevare av Lillehammer.

Dette har vært ytterst viktige samtaler og jeg har hatt stor nytte av dem i mine prioriterte arbeidsoppgaver. Jeg har oppsummert hvilke tiltak disse personene mener er kritiske å håndtere. Disse er rangert etter hvilke som er nevnt flest ganger.


  1. Skape en felles visjon og ha klare målsetninger
  2. Samarbeid
  3. Felles booking – bygger opp under felles profil
  4. Finansiering
  5. Finne fellesnevneren for regionen
  6. Målesystemer - resultatorientering
  7. Markedsforståelse
  8. Presentere et scenario – fortelle en historie
  9. Informasjonsstrategi – statistikk og hvordan fremdrift er
  10. Langsiktig planlegging
  11. Skape møteplasser
  12. Infrastruktur på plass
  13. Kunnskapsdeling - kursing
Jeg fikk så klart mange andre innspill også, men listen er lang og jeg har valgt å fokusere på de tiltakene dere sammen har fortalt meg at vi må jobbe med. I arbeidet med strategisk plan for regionens merkevare vil handlingsplanen baseres på disse innspillene, samt hva markedet forteller oss.
Hvis du føler at noe viktig er utelatt så send meg mer enn gjerne dine innspill.
Jeg blir mer og mer sikker på at vi har funnet en retning der vi kan lykkes, samt at viljen til å samarbeide for å oppnå vekst er stor.
Jeg håper dere alle setter av 11. februar og at vi da kan feire en felles profil som vi alle kan dra nytte av.
Ha en flott uke.

:-) marit

fredag 20. november 2009

Posisjonering og konseptutvikling for Lillehammerregionen

Posisjonseringsbeskrivelse.

Lillehammer. I ytterkanten av det utbane Europa ligger naturens muligheter åpne. Der er livet i friluft mer enn en kilde til mosjon og adspredelse – det er en del av identiteten til regionen og menneskene som bor der. Det samme er den rike historien som har skapt et pulserende samfunn med et dynamisk kulturliv og en levende hverdag. Til sammen skaper dette et unikt mangfold som gir våre gjester en komplett ferieopplevelse med livgivende stimulans til både kropp og sinn.

Lillehammerregionen er symbolet på den norske friluftskulturen. Det går en linje fra Birkebeinerens bragder for tusen år siden til dagens brede aktivitetstilbud. Vår erfaring som arrangør av store sportsarrangement har gitt oss unik kompetanse til å møte behovene til våre gjester fra nær og fjern. Gjennom offensiv destinasjonsutvikling og kreativt samarbeid videreutvikler vi vårt tilbud og skaper hver dag det mest komplette tilbudet for tilreisende.






Kommunikasjonskonseptet fremstår som;

• Skalerbart – fra større kampanjer til enkeltaktiviteter
• Fleksibelt – kan tilpasses ulike kommunikasjonsbehov/ aktører/målgrupper/ kommunikasjonsflater
• Skaper en tydelig posisjon for hele regionen

Kommunikasjonskonseptets styrker;

• Tar for seg individualisme – en av megatrendene innenfor reiseliv
• Kommuniserer Mmangfold uten å bli utydelig – sentral i posisjoneringer
• Inviterer til engasjement og deltakelse – digital verden


Vi gleder oss til fortsettelsen!


God helg


mvh, Marit Lien

tirsdag 17. november 2009

Rethinking the Value of Talent

Classifying employees by their role in the success of your business rather than by their function can improve the effectiveness of recruiting, staff development, and deployment.
by Jeffrey Joerres and Dominique Turcq

If companies managed financial assets as carelessly as they do human assets, then shareholders, auditors, and regulators would come down hard on them for inefficient use of funds. Yet although it is commonly accepted that individuals are crucial to an organization’s success, many companies cannot measure or manage their employees’ contributions to corporate value.
Two significant barriers stand in the way of a more productive or strategic approach to recruiting, developing, and deploying employees. First, many managers are reluctant to categorize people, for fear of appearing elitist. Second, human resources departments typically classify individuals according to the functions or the business units — the vertical silos — in which they work, not how essential their roles are, or what experience or other personal qualities are required to perform the role. No attempt is made to classify people horizontally across functions or business units, according to how “business critical” they are. And even when a company does consider an individual’s contribution to the success of the organization, it is all too often limited to a discussion about performance rather than organizational measurements of success.

We believe that businesses need a far better understanding of the strategic value of employees; it is critical to success in the global marketplace. A company’s future growth and competitiveness depend more than ever on attracting qualified workers — an increasingly scarce resource — and helping them work efficiently together within the organization. Business organizations are like theater troupes: Their success depends on timing and on every person executing his or her role, whatever it may be.

Consequently, a strategic approach to managing the value of employees first requires a definition of the roles that must be performed on the corporate “stage.” This means creating a taxonomy of jobs within the corporation that is consistent across business units, countries, and functions and is divorced from the individuals working at these jobs. As far as the organization is concerned, an employee is first and foremost expected to fulfill a function, with a number of tasks for which a number of skills are required. Some of these tasks are technical and some are related to the employee’s relationships with coworkers and outside agencies.

A bank teller, for example, must be able to handle simple transactions and be courteous; a chef should be a good cook, act as a team leader, and have a reliable reputation; an airline pilot is expected to fly a plane well and facilitate the aircraft’s rapid turnaround; and a production worker must perform a set of technical tasks and meet ISO quality standards in doing so.
Once the different roles have been defined, management is in a position to determine how important each is to the company’s ability to create value for customers and shareholders. In theater language, it’s the determination of which roles should have top billing and which can be played by character actors.

Certain jobs have a greater value impact on an organization; there is a substantial risk to financial performance or reputation if these tasks are not performed well. In some cases, but not all, these jobs merit higher compensation. Other roles carry a significant cost impact, because they require a good bit of training, development, and skill complexity to be performed adequately. These roles almost always command the highest salaries in the organization. (See Exhibit 1.)

On this basis, we can classify an organization’s roles into four broad segments, each of which requires a significantly different talent-management approach.
Creators devise and implement an organization’s distinguishing value proposition or business model. They include senior executives and the chief designer in a fashion house. These are scarce resources with skills that take a long time to acquire and are costly to develop and maintain.

Ambassadors represent the organization’s public face and are responsible for customer experience. Among other positions, they are bank tellers, supermarket cashiers, nurses, and field installation technicians. In most cases, these workers are easily replaceable and their skills do not have to be particularly sophisticated, but if they don’t do their job well, the business can suffer significantly.

Craft Masters ensure the quality, timeliness, and cost-effectiveness of an organization — the essential ingredients for the faultless execution of a business strategy. These are the design engineers in a high-tech business, the “nose” of a perfume brand, the whiskey blender in a distillery, and the auditor in an accounting firm.

Drivers keep the business running. They are assembly-line operators, back-office agents, and administrative assistants. Although they are neither crucial to the success of a venture nor hard to hire, in most companies they represent the largest category of human capital, and bad management of this group can lead to operational disruption or quality problems.
In our system, the differences among these four segments are expressed in terms of talent valuation — such attributes as knowledge, experience, skills, and personal interaction capabilities — and not in terms of organizational structures (such as business units) or in human resources management terms (such as age, education, seniority, or compensation). This concept for strategically managing the value of employees brings human resources approaches to a new level.

Basic management processes — sourcing, development and training, compensation, retention, and separation — are conceptually the same for all four employee segments. However, since each segment differs in how critical it is to an organization’s success, the practical tools used in applying these processes will also differ. Take sourcing, for instance. Depending on a company’s business model and operational plans, employees in some segments, such as Creators and Ambassadors, are generally hired and trained as part of the permanent corporate head count. In other instances, however, Craft Masters, Drivers, and sometimes even Creators are structurally (though not organizationally) less closely integrated into the organization. Instead, they are brought on as temporary or contract staff or engaged as independent consultants.

After the right people are cast in the right roles, they must be managed in different ways, according to those roles. For example, consider two training officers, Jill and Jack. Jill is highly professional, and her training efforts are almost always successful; she is a Craft Master. But Jack is more creative and is expected not only to train staffers well but also to improve the quality of the teaching materials. He was hired through a headhunter, is paid more than Jill, and knows that he is depended upon to expand the limits of the training organization. Jack is a Creator. Jill and Jack have the same job title and, in general, do the same work. But Jill and Jack are in separate business-critical categories, thus their salaries, evaluations, and promotions must be handled differently.

Dealing with employees in this way can be a complex balancing act for management. But it is exactly what every manager already does — or should do — every day. For example, the manager of an opera house must continually handle a number of distinct segments of people: the singers, the conductor, the casting director, the cast, the musicians, the bartender, the box-office cashier. To do this, he uses varied sourcing techniques, compensation principles, and motivational approaches in a relatively instinctive way.

Yet in many cases, the very rules and procedures of an organization can be obstacles to segmentation and a force for “averaging” the treatment of individuals’ roles. This tendency is a dangerous handicap that makes it impossible to measure the value of employees and, ultimately, to compete successfully in the global marketplace.

fredag 13. november 2009

Creuna knekker koden

Vi skal ikke gjøre som dette, men ideen er god og humoristisk. Selge ingenting i en liten boks.

Idérike har Creuna vist at de er. I går presenterte de posisjoneringsstrategi for merkevaren Lillehammer. De la også frem tre ulike konsept som Lillehammerregionen kan benytte i sitt arbeid for å lage en tydeligere merkevare.

Arbeidet Creuna har gjort frem til i går lover godt for vår kommunikasjon både internt og eksternt.

Styringsgruppen setter seg nå sammen for å velge en retning for regionen basert på de tre ulike forslagene. Det var en god følelse vi hadde med tanke på å lykkes i prosjektet etter møtet i går. Styringsgruppen er samstemt og nå skal inntrykkene synke før vi tar en beslutning om hvordan denne historien skal formes.

Jeg ønsker en god helg til alle og gleder meg over alle som er engasjert i arbeidet, enten med en konkret rolle eller som bidragsyter.

:-) Marit

onsdag 11. november 2009

Hva tenker de yngre om å Lillehammer som merkevare?

I dag var jeg på Høyskolen i Lillehammer og foreleste for 3-års reiselivsstudenter. Klassen besto av studenter som hadde flyttet til Lillehammer for å studere. Jeg spurte dem hvordan de oppfattet Lillehammerregionen for 2 og et halvt år siden, den gang de flyttet hit. Disse førsteinntrykkene er viktige for hvordan regionen blir oppfattet av tilreisende. De beskrev regionen som sporty, aktiv og koselig. De beskrev også en sterk følelse av tilhørighet. Det er utrolig spennende å snakke med en aldersgruppe som er yngre og som kanskje ville ha et annet inntrykk enn de mennesker jeg vanligvis prater med.

Det er trygt å vite at de også oppfatter regionen slik vi litt eldre også gjør. Dette gir oss grobunn for å lykkes i arbeidet med å fremme Lillehammerregionen som en sterk og tydelig merkevare.

Senere på dagen hadde jeg en time for elever på Lillehammer Videregående skole. En skole jeg selv ble uteksaminert fra i 1991. Vi jobbet oss gjennom en rekke oppgaver som omhandlet merkevarebygging og med Lillehammerregionen som tema. Elevene beskrev regionen som koselig, trygg, aktiv og sporty. De beskrev også en følelse av fellesskap og at innbyggerne i regionen var interessert i andre mennesker. Dette gir meg en god følelse og jeg blir stolt over ungdommen i regionen.

Jeg er utrolig privilegert som får treffe så mange ulike mennesker i arbeidet med å forankre ideen om Lillehammer som merkevare. Dette er et veldig spennende arbeid og jeg er sikker på at vi kommer til å lykkes - sammen.
:-) marit

Lag YouTubefilm - vinn 5000,-

- Hvorfor er Lillehammerregionen så bra? Det spør Lillehammer Turist deg om, og vil at du skal fortelle det i form av en film.

Lillehammer Turist har opprettet en Facebook-gruppe de kaller Beste Youtube film om Lillehammerregionen

Etter at du har laget filmen, laster du den opp på Youtube og legger inn på denne Facebooksiden. Da er du med i konkurransen og premien er på 5.000 kroner.
Filmen skal brukes i markedsføringen av Lillehammerregionen.

Filmen skal fortelle; Hva gjør Lillehammerregionen til det beste stedet å bo og reise til i Norge, skriver Marit Lien i Lillehammer Turist på nettsiden.

Fristen er 15. januar 2010, og beste film skal kåres på lanseringsfesten av Lillehammers nye profil som er 11. februar.

Sjel og slagord
Etter et raskt søk på Lillehammer på YouTube er det siste som er lagt inn en film fra RailJam i Lillehammer:

mandag 9. november 2009


Oppslag fra GD:

Arne Hjeltnes skal rote i sjelen vår for å finne et slagord som skal selge oss ute i verden.

I flere dager har den tidligere TV-kjendisen og medarbeidere i hans firma Creuna reist rundt i Lillehammer-området besøkt attraksjonene, snakket med folk, møtt næringsliv, kulturliv og representanter fra kommunene.
Med ett mål for øye: Finne ut hva som særpreger oss og omgivelsene - for å gi Lillehammer-regionen et merkevarenavn som selger internasjonalt.
Det er foreløpig blitt en fornøyelig samling av superlativer, noe å slå i bordet over for lillehamringer, øyværinger, gausdøler, fåvanginger, ringbygginger og ringsaksokninger.

For ifølge Hjeltnes er vi visstnok et meget bra folkeslag. Bare hør:
* Vi har det godt, vi lever godt og vi gjør det godt!
* Vi jobber jevnt og trutt - men stresser ikke - og vi bekymrer oss ikke.
* Vi er aktive og vi bruker omgivelsene. Ja, det er for mange selve årsaken til at vi bor her.
* Vi er stormannsgale, men med positivt fortegn. Ingen ting er umulig, ingenting er for stort for regionen.
* Vi er til stede, ekte og rolige.
* Og vi er stabile, runde, litt mer enn hva du ser, akkurat som klima og naturen.

- Voldsomt det her, Hjeltnes...
- Ja, og det er et flott utgangspunkt for en godt merkevare. Lillehammer er allerede kjent og vi skal ikke presentere noe nytt bilde av regionen, men forsterke alle de positive vibrasjonene og følelsene Lillehammer-navnet gir. Et merkevare skal tydeliggjøre regionen og gjøre kommunikasjonen bedre, ikke bare være en morsom idé, sier Hjeltnes, som har vært gjennom samme prosess med hjembygda.

Lillehammer-regionen investerer 600.000 kroner gjennom Vintersportsprosjektet for å finne et slagkraftig merkevarenavn for hele regionen.
- Vi har involvert 60 personer i arbeidet. Alle ser stor verdi i å markedsføre oss ute i verden under et slagkraftig merkevarenavn, sier Marit Lien, som er prosjektleder i merkevareprosjektet.

Målet for arbeidet er å bidra til økt vekst i det meste; i handel, næring, antall sysselsatte og innbyggere i Lillehammer-regionen
- Merkevarenavnet, eller slagordet, skal vi finne ut fra det vi allerede er. Det handler ikke om å finne opp noe nytt, men underbygge det som allerede er særegent for vår region for å skape en felles identitet. Ved å bruke Arne Hjeltnes og Creuna ønsker vi å bli sett på med nye øyne utenfra, sier Lien, som føler at hele regionen fra Kvitfjell i nord til Sjusjøen i sør står samlet bak ønsket om å markedsføre seg under Lillehammer-begrepet ute i verden.

- Jeg tror det er slik med de fleste; jo lenger bort vi kommer fra Lillehammer og Norge, jo lettere er det at de som er bosatt rundt byen sier at de kommer fra Lillehammer, sier Lien som har det nye slagordet klart til bruk før verdenscuprennene i vinter.

torsdag 5. november 2009

Målsetninger for merkevare Lillehammer i prosjektår 1.

•Innen januar 2010 skal merkevaren Lillehammer ha en felles visjon, felles målsetninger og felles handlingsplan


•Innen mars 2010 skal visuell profil og merkevareplattform være kommunisert til bedriftene


•Innen april 2010 skal det være tilgjengeliggjort historier om de ulike bedriftene som er så enkle at frontpersonalet kan benytte de til å selge inn hverandre


•Innen april 2010 skal merkevaren Lillehammer ha sikret løsning for nye inntekter gjennom Lillehammer kortet.


•Innen juli 2010 skal 10 av reiselivsbedriftene valgt å koble egen profil med regionens felles merkevare


•Innen juli 2010 skal to av destinasjonene ha ytret ønske om ikle sine sentrum i gjenkjenbar drakt


•Innen juli 2010 skal to av kommunene ha samtykket om å bruke designelementer fra merkevaren Lillehammer i sin kommunikasjon med innbyggerne


•Innen juli 2010 skal merkevare Lillehammer fungere som en konsernmodell for å skape konsensus og handlekraft ute i bedriftene


•Innen juli 2010 skal Lillehammer Turist ha laget en strategi for å innlemme andre næringsaktører


•Innen juli 2010 skal det være tilrettelagt verktøy for vertskaps- og kunnskapsheving i bedriftene i regionen

Visjon og verdier

VISJON

ENERGI 365

"Vi skal skape en region der du kan høste energi og bruke energi 365 dager i året.”
-----------------------------------

MISJON

The reason why?
· Fordi vi er EKTE og ÆRLIGE mot oss selv og deg.
· Fordi vi er SPORTY og gjør deg SPORTY
· Fordi vi UTFORDRER oss selv og deg
· Fordi vi er LEKNE.

Creuna blir valgt som samarbeidspartner for merkevareprosjektet

Styringsgruppen valgte å jobbe sammen med Creuna for å finne kjernen i vår kommunikasjon. Bakgrunnen for at Creuna ble valgt som samarbeidspartner var en genuin interesse i å forankre prosessen i lokalsamfunnet. Dette så styringsgruppen som en av de viktigste oppgavene i arbeidet for å forme en felles profil og et felles budskap for Lillehammer-regionen.

Vi var sikre på at alle de inviterte byråene kunne levere en god merkevareplattform, men Creuna skilte seg tydelig ut i prosessen de ønsket å gjennomføre for å finne ut hva vi virkelig er og hva som må tydeliggjøres i vår kommunikasjon.

Creuna er i gang med arbeidet og jobber med basis i følgende prosess:






















Creuna skal selge Lillehammer

Lillehammer er godt kjent som destinasjon over store deler av verden, ikke minst takket være OL i-94. Nå skal denne merkevarekapitalen brukes til å markedsføre hele regionen. Det er utgangspunktet når kommunikasjonsbyrået Creuna skal utvikle nytt merkevarenavn for regionen på oppdrag fra Lillehammer Turist.

Regionen som skal markedsføres under navnet Lillehammer omfatter destinasjonene Kvitfjell, Hafjell, Skeikampen, Sjusjøen i tillegg til Lillehammer by. Men også andre aktører innenfor reiseliv, kultur og næringsliv vil kunne ta den nye merkevaren i bruk, for eksempel Hunderfossen, Maihaugen, Lillehammer kunstmuseum og Swix. Prosjektet er starten på et felles løft for å posisjonere regionen som Nord-Europas største opplevelsesregion.

- Vi ser stor verdi i å markedsføre oss ute i verden under ett slagkraftig merkevarenavn, sier Marit Lien, som er prosjektleder i merkevareprosjektet. Målet er å bidra til økt vekst i det meste; handel, næring, antall sysselsatte og innbyggere i Lillehammer-regionen. - Jeg tror det er slik med de fleste som er bosatt rundt byen; jo lenger bort vi kommer fra Lillehammer og Norge, jo lettere er det at vi sier at vi kommer fra Lillehammer, sier Lien, som har det nye slagordet klart til bruk før verdenscuprennene i vinter.

Fra Voss til Lillehammer

- Lillehammer er allerede kjent og vi skal ikke presentere noe nytt bilde av regionen, sier Arne Hjeltnes i Creuna i et intervju med avisa Gudbrandsdølen Dagningen. - I stedet skal vi forsterke alle de positive vibrasjonene og følelsene Lillehammer-navnet gir. En merkevare skal tydeliggjøre regionen og gjøre kommunikasjonen bedre, ikke bare være en morsom idé, sier Hjeltnes, som har vært gjennom samme prosess med hjembygda Voss.

Creuna skal levere posisjoneringsstrategi, merkevareplattform, visuell profil og overordnet kommunikasjonskonsept og teamet er godt i gang med oppgaven. Starten var en 3-dagers befaring i området hvor blant annet skitur på Sjusjøen tidlig i oktober sto på programmet.

- Her er det mye spennende å ta tak i, sier Marc Ligeti, som er ansvarlig for visuell merkvarebygging i Creuna. - Regionen har masse å tilby og det blir en utfordring å lage en profil og et konsept som kan dekke alle tilbud men samtidig være tydelig og distinkt. Men det skal vi klare!

For ytterligere informasjon, kontakt
Trine Weidal, Creuna, Telefon: +47 907 66 686, E-mail: trine.weidal@creuna.no

Marit Lien, Lillehammer Turist, Telefon: +47 45 04 75 55, E-mail: marit@lillehammer.com



Om Creuna
Creuna er et fullservice digitalt byrå, som bygger merkevarer og hjelper selskaper å kommunisere i en ny digital virkelighet. Creuna er Skandinavias ledende selskap innen tradisjonelle og digitale kommunikasjonstjenester og –løsninger. Selskapet har 280 høyt kvalifiserte medarbeidere i Sverige, Danmark og Norge, hvorav 86 holder til på Skøyen i Oslo.

Les mer om Creuna på http://www.creuna.no/

Om Lillehammer Turist
Lillehammer Turist AS er destinasjonsselskapet for kommunene Lillehammer, Øyer, Gausdal samt Sjusjøen området i Ringsaker kommune.Regionen er en av landets største reiselivsområde, har årlig over 1,5 mill. kommersielle overnattinger og fremstår som en komplett helårsdestinasjon

Bakgrunn for merkevareprosjektet

Vintersportsregionen har bidratt til en betydelig økning i oppmerksomheten omkring Regionrådets arbeid både i media og blant berørte aktører innen reiselivet, idretten, arrangement, så vel som både politisk og administrativt. Vintersportsregionen er en langsiktig satsing og også i 2009 vil arbeidet med Vintersportsregionen være Regionrådets viktigste satsingsområde. I Regionrådets handlingsplan gjøres det rede for hvilke innsatsområder som vil bli vektlagt i inneværende år.


Prosjektet merkevare Lillehammer ble startet opp som et delprosjekt i Vintersportsregionen. Målsetningen er å videreutvikle og styrke merkevaren Lillehammer. Lillehammer Turist har prosjektlederansvaret for arbeidet.

Mange har gode assosiasjoner til begrepet Lillehammer. Det ligger et positivt mentalt bilde av regionen som gir oss drahjelp når vi nå er i gang med å utvikle dette videre til en merkevare.

”Merkevarebygging av Lillehammerregionen” har som formål å:- utarbeide den visuelle profilen for regionen- utarbeide forretningsgrunnlaget for merkevaren og selskapet- få eierskap til merkevaren internt i regionen hos dens eiere og brukere- utarbeide en merkevareplattform som spiller på lag med den nasjonale merkevaren, samt Fjell Norges markedsaktiviteter
Prosjektet har involvert reiselivsnæringen, handelsstanden, industri og kommunene. Det er viktig med bred forankring slik at vi kan bli styrket som en helhet og sammen skape vekst i flere næringer.


Styringsgruppen består av;


Ove Gjesdal, Vintersportsregionen
Vidar Svanemyr, Lillehammer Turist
Trude Arnesen, Maihaugen
Aud Hulberg, Lillehammer Sentrum Drift
Eskil Solberg, Kvitfjell Alpinanlegg
Irene Thorsplass, Skeikampen Resort
Jean Francois Gehin, Hafjell Ferie og Fritid
Bjørn Krekke, Swix
Jørgen Holst, Radisson SAS Lillehammer Hotell