Merkevare Lillehammer

Hvordan vertskap kan påvirke en merkevare.

2010-08-13T13:58:00.006+02:00

Jeg lar meg alltid inspirere av Värdskapet sine nyhetsbrev og denne gangen viser de hvor lite som skal til for at en hel gruppe av mennesker kan endre synet på hverdagen. Kan man endre sine overbevisninger som igjen vil endre holdningene til hvordan vi ønsker arbeidsdagen velkommen? Jeg er sikker på at overbevisninger kan endres. I min NLP utdannelse lærte jeg mye om hvordan mine egne filtre hindret meg i å se hvordan andre mennesker opplevde verden. Og om hvordan jeg kan endre mine overbevisninger. Dette er gode verktøy og modeller som jeg tar med meg i arbeidet med merkevaren Lillehammer.

I arbeidet med merkevaren blir jeg ydmyk over hvor avhengig vi er av menneskene rundt meg - det er tross alt 45000 mennesker som fronter merkevaren til enhver tid. Hvordan skal jeg kunne påvirke alle disse menneskene? Det er ikke mulig. Men hvis jeg setter meg som mål å medvirke til at 3 personer ser med positive øyne på livet og til sitt arbeid hver dag, vil jeg nå 1095 personer i løpet av et år. Hvis alle de tre jeg snakker med igjen snakker med tre personer, som igjen snakker med 3 personer - da har vi hatt muligheten til positiv påvirkning av alle innbyggerne innen 3,5 år. Og vi planlegger jo ikke at en merkevare skal lykkes kun på kort sikt - men på lang sikt og med 2020 som målestokk. Jeg gleder meg over at snøballen er i ferd med å vokse seg stor - større skal den bli.

Les Jan Gunnarsson sitt nyhetsbrev til inspirasjon.

Många bollar i luften
Det var första arbetsdagen efter en lång semester och hon var inte alls pigg på att börja jobba igen efter alla sköna och lata dagar på landet. Tanken att göra något helt annat av "det enda liv man har" hade jagat henne, även under denna ledighet. Men nu klev hon pliktskyldigt på bussen denna morgon och visade upp månadskortet.

"God morgon, är det dags att börja arbeta igen?", sa mannen bakom ratten med ett härligt leende.
"Ehh, ja nu är det dags", svarade hon förvånat.
"Tänk vilken lyx att ha ett arbete att gå till", fortsatte han när dörrarna stängdes. "Jo, det är väl det", hann hon säga innan hon lite paff gick några meter bakåt.

Hon satte sig bredvid en man i svart keps, som log och sa:
"Han är rätt härlig, vår chaufför".
"Verkligen, man blir ju riktigt glad när man möter en sån", sa hon.
"Så är det nog för de andra också", fortsatte kepsen.
"Du menar de som kliver på bussen?"
"Nej, jag tänkte mer på alla de som möter en sån som oss under en dag".
"Du menar så", sa hon och nickade jakande.
"Och hur ett leende eller en vänlig handling kan vara lika smittsamt som ett virus. Någon startar och snart påverkas allt och alla. Om man slänger en sten i en liten damm så kommer förr eller senare varenda droppe vatten i dammen att påverkas.
"Mmm, det har du rätt i".

"Och hur allt och alla hänger ihop. Jag brukar sitta här och tänka på hur många människor som gjort det möjligt för mig att kunna göra det. Alla som tillverkat bussen och sedan alla som byggt vägarna, det måste säkert vara miljoner med människor när man börjar räkna, så att du och jag kan åka några stationer, eller hur?"
"Ja", skrattade hon, "och drivmedlet och de som arbetar med planeringen så att rätt bus kommer till rätt ställe på någorlunda rätt tid, ja herregud det måste vara hur många som helst".
"Man blir lite ödmjukt tacksam, eller hur?", sa han.
Hon nickade.
En stund senare reste sig kepsmannen för att gå av.
"Glöm inte dammen, damen", skrattade han.

Resten av resan till arbetet tänkte hon på hur rätt han haft. Hon hade bara någon vecka tidigare sett ett experiment på TV där de satt 1000 golfbollar i lika många råttfällor och ställt de bredvid varandra i ett rum. Någon hade sedan slängt in en pingisboll, som startat en kedjereaktion, så att det efter bara några sekunder for bollar i hela rummet. Hur det ena gav det andra. Och att alla är en viktig del av helheten. Att alla kan starta något, som påverkar alla andra.

Hon gick inte av där bak som hon brukade utan tog vägen förbi chauffören.
"Tack för att du finns!"

Några minuter senare klev hon in genom dörren till sin arbetsplats och tänkte att nu jädrar ska det bli bollhav här.

Lillehammer kortet - gir deg mer!

2010-08-09T08:56:00.004+02:00

Lillehammerkortet er i ferd med å formes. Prosjektet er satt i gang i samarbeid med Terra Kort, Teller og Stairway.

Lillehammerkortet et vanlig VISA kredittkort som kan brukes over hele verden og et kort som gir deg eksklusive fordeler, tilbud og opplevelser. Lillehammerkortet er gratis, har ikke årsgebyr og gir deg inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse på alle kjøp.

Lillehammerkortet vil kunne erstatte ditt vanlige kredittkort og i tillegg gi deg eksklusiv tilgang til opplevelser.

Bli med!
Lillehammerkortet lanseres i oktober og du kan fra begynnelsen av august følge oss på Twitter og Facebook der vi gjerne vil høre fra deg; Hvilke merverdier og opplevelser ønsker du at Lillehammerkortet skal gi deg?

Avtalen som er inngått mellom Lillehammer Turist og deres samarbeidspartnere innebærer at en andel av inntektene som skapes gjennom kortet går tilbake til destinasjonsselskapet.

Dermed kan du som aktiv bruker av Lillehammerkortet bidra til videreutviklingen av et av Norges aller flotteste reisemål!

Lillehammerkortet har som formål å gi til fordeler til innbyggere, studenter, hytteeiere og tilreisende i form av gode rabatter, oppgraderinger, merverdi og innkjøpskvelder. For tilbydere av fordeler vil kortet gi store muligheter i form av direkte kommunikasjon med den enkelte kortholder og kjennskap til hva kortholder ønsker av tilbud. Dette gir oss alle en unik mulighet til skreddersøm. Både for deg som kortholder og for deg som tilbyder.

Kortholder får kun den informasjon som er relevant i forhold til egne interesser og tilbyder gir kun fordeler til de kortholdere som ønsker det. En vinn - vinn situasjon for alle.

Designet på kortet bestemmer du selv. Velg kortet med logodesign, kort med 10 ulike bildevalg fra regionen (to fra hver destinasjon) eller simpelthen ditt eget bilde.
Og ikke nok med det - Lillehammer Turist får muligheten til å gjøre Lillehammer regionen enda mer kjent sammen med sine samarbeidspartnere.

Ønsker du å være tilbyder i kortet og få unike muligheter til skreddesydd markedsføring? 1 September har vi et kort seminar om Lillehammerkortet.

Nye skudd på stammen til merkevaren Lillehammer

2010-05-11T08:30:00.016+02:00

Det er mange som har etterlyst produkter for salg til tilreisende og gjerne også til seg selv.

Vi har plukket ut et knippe produkter vi mener kan passe til sommeren og som vi kan sikre godt med salg rundt.

For priser og bestilling: Kontakt marit@lillehammer.com

T-SKJORTE MED LILLEHAMMER SLIDERE FOR SALG?

2010-04-13T15:37:00.006+02:00

Sommeren nærmer seg raskt og i den forbindelse skal det produseres t-skjorter til salg for innbyggere, hytteeiere og gjester i regionen. Vi trenger derfor forslag til gode slidere.

Tips:

- De beste sliderne har en gradering på skalaen - altså ikke begge på max.

- Husk at t-skjorta er noe folk skal ikle seg og som dermed skal beskrive personen som har den på - eller noe personen ønsker å formidle.

- Det er ikke alle våre tilreisende som snakker norsk - vi trenger derfor variabler på flere språk.

VINNERNE FÅR SIN EGEN GENSER - HELT UNIK LAGET KUN FOR VINNERNE.

Vi premierer de 10 beste sliderne.

For instruksjoner:

http://sms.dialecta.no/lillehammerturist/t-skjorte

Lillehammer søker 2 familier som oppdagere til DRØMMEFERIE!

2010-03-26T15:30:00.008+01:00

Gull Vert - Lillehammer!

2010-03-17T13:34:00.006+01:00

Vertskapsrollen og kunnskapsheving i regionen.

Arbeidsgruppen har hatt sitt første møte og har besluttet å jobbe videre med følgende basis for et opplæringsprogram;

Ledere og mellomledere;

Modul 1 - Boka Värdskapet leses

Modul 2 - 1 1/2 dags samling - inspirasjonskurs - hvordan skaper vi endringer i holdninger og overbevisninger

Modul 3 - E-læring - service og kunnskap

Ansatte i frontposisjoner i første omgang;

Modul 1 - Kickoff før hver sesong for nye ansatte (første gang alle ansatte)

Modul 2 - E-læring - service og kunnskap

E-læringsmodulen deles i to hoveddeler - service og holdninger, samt kunnskap om regionen og destinasjonen.

Alle som gjennomgår kurset vil få en sertifisering og et bevis på at de er Gull Vert Lillehammer.

Dette er utgangspunktet for arbeidsgruppens oppgaver. Første kurs satser vi på å få gjennomført før vintersesongen 2010/2011.

Lillehammer synlig på mange flater

2010-03-15T12:07:00.004+01:00

Det har vært mange store arrangmenter i regionen i det siste. Nå sist World Cup i hopp på Lillehammer med påfølgende Inga Låmi, halvBirken og barnas birkebeinerrenn på lørdag og søndag. Vi kan bare konstatere at vi er godt bortskjemt på Lillehammer.

Fredag hadde jeg med meg mann og barn i hoppbakken. Heidi på 1,5 år koste seg stort med gulasjsuppe, masse mennesker og mye liv. Det er ingenting som en tur i teltet med musikk og mye moro. Heidi kommer til å bli en skikkelig Lillehammer patriot - det skal mamma sørge for. For Lillehammer patrioter trenger regionen mange av skal vi spre det glade budskap ut i verden. Og skal vi skape stolthet må vi begynne tidlig. Når Heidi som 18 årig reiser ut i den store verden med sekken på ryggen skal hun fortelle om hvor hun kommer fra med entusiasme og engasjement og sørge for at alle på hennes vei ønsker å komme hit. Jeg legger kanskje en liten bør på hennes skuldre i litt tidlig alder synes dere, men jeg tror at hun naturlig vil fortelle om alt som er bra ved Lillehammer regionen. Slik jeg har gjort det i alle år. Når mine gamle kolleger sier at det må være godt for deg å komme hjem og at de hele tiden visste at jeg ville ende opp igjen på Lillehammer til slutt. Ja, da har jeg vel formidlet regionen med varme og stolthet.

Jeg blir stolt når jeg ser bilder fra regionen på TV og jeg gleder meg stort til alt vi kommer til å få til i fremtiden.

Smilehilsen fra Marit.

Nå også i levende bilder

2010-03-12T11:22:00.002+01:00

I forkant av tv-sendingene av World Cup i Kvitfjell foregående helg, samt i forkant av tv- sendingene av fredagens World Cup i Lysgårdsbakken vises Lillehammer regionen stolt frem i levende bilder. Millioner av seere vil få 60 sekunder med Lillehammer rett inn i stua si.

Filmmaterialet er i Lillehammer Turist sin eie og vi kan benytte råmaterialet som vi måtte ønske. Dette betyr også at våre medlemmer kan bruke det i sine egne produksjoner. Dette er nok et løft for regionen og sikrer at vi sakte, men sikkert bygger verktøybasen for merkevaren Lillehammer.

Filmen kan lastes ned her;
http://vmproduksjon.no/lt

Destinasjon Lillehammer

2010-03-03T14:56:00.004+01:00

Se den visuelle profilen benyttet i praksis.

:-) marit

Hva nå?

2010-02-18T22:38:00.004+01:00

Nå har vi pratet i maks og min i snart en uke og kreativiteten blomstrer. Mange har utlyst interne konkurranser på beste slider og sikrer at alle i regionen får være med å bidra. Og det er jo dette merkevarebygging handler om. Å sikre at vi som bor og jobber her ønsker å formidle hva som gjør Lillehammerregionen til det flotteste stedet å reise til og å bo i.

Personlig har det vært en klokt og riktig valg å følge hjertet og flytte hjem fra Oslo. Bort fra køkjøring, stress og et liv med arbeid døgnet rundt. Og til et liv der helt andre verdier er viktige. Nærheten til naturen, et liv også utenom jobb og veldig lite kø. Stressbarometeret har nesten stått stille siden august 2009. Skuldrene er senket og jeg har fått tilbake engasjement, pågangsmot og kreativitet. Dette prøver jeg å benytte i jobben med merkevareprosjektet.

Mange spør meg - hva skjer nå? Det er tre kritiske faktorer i merkevarebygging.

Vi må sikre en profil som alle kan leve med og som fører til bruk og dermed økt synlighet i markedet. Dette tror jeg helt sikkert vi kan oppnå med den nye profilen. Det gjelder å sikre at vi gjør implementeringen mest mulig smidig og får den raskt synlig. Det klarer vi helt utmerket. Jeg vil bruke tid sammen med dere for å lykkes med dette arbeidet.

Vi må sikre at gjestene som kommer til Lillehammerregionen også opplever det mangfoldet vi kommuniserer at vi har. Vi forteller: Lillehammer. Opplevelser. Slik du vil ha dem. Dette setter høye krav til oss og hvordan vi får formidlet alle de flotte opplevelsene i regionen. Men vel så viktig så setter det høye krav til hvordan vi fremstår og hva vi kan om regionen. Dette er et av de tiltakene jeg kommer til å bruke mye tid på fremover. Jeg vil jo at de tilreisende skal oppleve det samme som jeg gjorde når jeg flyttet hjem - tilfredshet og det vell av opplevelser som dagene fylles med. Jeg håper dere vil være med på denne reisen.

Reiselivet er ingen rik næring og jeg har dessverre ingen rik onkel som kommer til å bruke mange millioner på Lillehammer. Vi må derfor finne løsninger for å kommersialisere merkevaren. Dette har jeg mange tanker om og mange timer vil også gå med til dette arbeidet.

Lillehammer Turist følger også opp med mange flotte tiltak som følge av merkevareprosessen. Nye nettsider med felles booking, fotodatebase og et mål om bedre statistikkverktøy for å kunne ta enda bedre beslutninger.

Så når vi spør oss hva nå - jeg kan garantere deg at dette lokomotivet holder farten oppe og sikrer at vi ikke mister trykket vi trenger i regionen. Jeg håper dere setter dere på toget og vil være med på reisen.

Med de varmeste hilsner fra Marit - på sofa'n foran TV med skiskyting på skjermen.

Opplevelser. Slik du vil ha dem.

2010-02-13T23:15:00.006+01:00

Lillehammer med ny visuell profil

Lillehammers nye merkevare ble lansert med brask og bram. Over 600 mennesker stod spente da Arne Hjeltnes på vegne av Creuna avslørte den nye merkevaren ”Lillehammer”. Ikke byen Lillehammer, men en merkevare for en hel region. Fra Sjusjøen i sør til Ringebu i nord. Nå skal by og dal samles under felles paraply.

Lillehammerregionen skal profileres som ekte, leken, sporty og utfordrende. Det visuelle uttrykket er både fleksibelt og tydelig i sin form. Det gir stort rom for kreativitet og man kan skreddersy profilen til egen kommunikasjon, dertil også en beskrivelse av egen destinasjon eller bedrift.

Storveis mottakelse
- Lillehammer er allerede godt kjent, men med et tydelig konsept er det mulig for regionen å nå lenger enn mange andre, sier Arne Hjeltnes som var storveis fornøyd med den mottakelsen konseptet fikk på Lillehammer.

I de siste to ukene før lansering har den visuelle profilen vært testet ut på en rekke personer og bedrifter i regionen, og det har vært mange innspill og veldig mange gode tilbakemeldinger. Tilbakemeldinger som vitner om at kommunikasjonskonseptet kan benyttes helt ned på bedriftsnivå, enda til og med på personnivå. Dette lover godt for implementering av den visuelle profilen.

Det viktigste er hva som skjer etter den 11. februar og hvordan profilen da begynner sitt eget liv. Lillehammer Turist skal på samme måte som de oppdrar et barn - sikre at merkevaren får gode oppvekstvilkår, trygge rammer og at de gir den god støtte på veien ut i verden.
Fleksibelt konsept
- Det er nå arbeidet starter, men vi har hele vegen hatt god og bred forankring både i det offentlige, reiselivet og det private næringslivet. Videre er konseptet så fleksibelt at alle kan bruke det uten å utslette seg selv.

Den nye visuelle profilen ble mottatt med stor entusiasme og med trampeklapp. Flere personer uttrykte at dette kunne være starten på en ny giv for regionen. Lillehammer har ligger litt i dvale etter OL og trengte en ny vitamininnsprøyting for å heve energinivået og samle regionen. Dette kommunikasjonskonseptet har all mulighet til å sikre at regionens bedrifter og destinasjoner kan snakke med markedet med en tunge og med samme språk.

Slidere
Kommunikasjonskonseptet består av to ”slidere” som beskriver en situasjon, et produkt, en tjeneste eller en tilstand. Den enkelte bedrift eller destinasjon står fritt i sin bruk av ord over sliderne og konseptet blir dermed meget fleksibelt.

Det setter høye krav til vår bruk av bilder. Det kreves gode bilder da disse vil utgjøre en vesentlig del av kommunikasjonen.

Under lanseringen på Brenneriet ble hele byen med nye bannere og seil og innbyggerne fikk på denne måten se den visuelle profilen i bruk rett etter lansering.

Lag din egen variant
På lillehammer.com kan du også lage din egen variant av slideren – laste ned på facebook og beskrive hva du tenker eller hvordan du har det. Interaksjon med kunden er viktig i fremtiden for å lykkes i sin kommunikasjon med kunden. Vi håper at det vil blomstre i kreativitet og at alle innbyggere vil trykke profilen til sitt bryst og vise den frem sammen med oss. Fordi vi er stolte.

Payoff – ”Opplevelser. Slik du vil ha dem.” – forteller om mangfoldet i regionen og at du selv kan velge de opplevelsene som passer deg. Spekteret er stort i en kompakt region og du kan fylle uker med opplevelser uten å kjede deg et øyeblikk.

Jeg gleder meg til lansering!

2010-02-03T20:19:00.007+01:00

Det nærmer seg raskt lansering av den nye visuelle profilen for Lillehammer regionen. Og når jeg ble spurt om alt var under kontroll forrige uke og etter arbeidsdager som sluttet kl. 0200 og startet 0800 - var jeg usikker. Mine kolleger på Lillehammer Turist opplevde nok for første gang en lettere stresset Marit. Nå er jeg derimot utsovet og pulsen nærmer seg nok en gang hvilepuls.

I løpet av de to siste ukene er den visuelle profilen testet ut på noen personer i regionen, og det har vært mange innspill og veldig mange gode tilbakemeldinger. Tilbakemeldinger som vitner om at den kan benyttes helt ned på bedriftsnivå, enda til og med på personnivå. Dette lover godt for implementering av den visuelle profilen. For det visuelle er en ting og man kan like eller ikke like. Det viktigste er hva som skjer etter den 11 februar og hvordan profilen da begynner sitt eget liv. Vi skal på samme måte som vi oppdrar et barn - sikre at merkevaren får gode oppvekstvilkår, trygge rammer og at vi gir den god støtte på veien ut i verden. Og vi som dens "foreldre" må vise tillit til at den kan klare seg selv, men også sørge for at den får den medfart den trenger fra oss.

Den 15 februar starter jeg min virkelige jobb, frem til nå har jeg bare seilet på en medvind. Jeg håper at implementeringen nyter godt av medvinden og håper den blåser enda sterkere etter 11 februar. Og når jeg snakker om implementering så snakker jeg også om samarbeid og viktigheten av å gå styrket sammen ut i et marked der våre konkurrenter er mektige. Jeg snakker om den humane faktoren i Lillehammer regionen, viljen til å strekke hendende over hodet og våge å si at vi kan lykkes. Jeg snakker om evnen til å se ting i et større perspektiv og våge tro på at hvis Lillehammer regionen lykkes - da lykkes også jeg.

Så når vi sees den 11 februar så håper jeg at vi kan enes om at vi har skapt et fundament, noe vi kan bygge vår felles fremtid på. Og at vi fra 12 februar jobber sammen og sikrer at implementeringen blir en like god prosess som arbeidet med den visuelle profilen har vært.

Jeg gleder meg stort til fortsettelsen!

VELKOMMEN 11. FEBRUAR KL. 1930 PÅ BRENNERIET PÅ LILLEHAMMER!

De varmeste hilsner fra en meget spent, Marit Lien

Nysgjerrig?

2010-01-06T23:25:00.001+01:00

”Har du hørt om merkevareprosjektet? Nok til å bli litt nysgjerrig? Den 11. Februar får du vite mer. Og som jeg gleder meg til det. Jeg er helt sprekkeferdig – så spent er jeg på reaksjonene. Det visuelle profilen er en ting, men konseptet rundt den visuelle profilen er vel så viktig. Og der kan vi bruke all den kreativitet vi ønsker. Det er det som gjør dette til et levende konsept, et som alle kan ta del i og som alle kan implementere slik at det skaper merverdi for en selv, men ikke minst fordi vi sammen skaper en felles front med stor gjennomslagskraft.

Vi har jobbet oss gjennom ulike konsepter, ulike retninger, farger, bilder, ordlyder og logoer. Det har vært en spennende reise der vi har utfordret oss selv og Creuna. Prosessen frem til hva vi skal presentere for dere har på mange måter vært enklere enn jeg trodde. Jeg trodde vi skulle få mange diskusjoner og mange ulike meninger. Det viser seg at vi har vært samstemte. Dette lover jo godt. Det viser at det arbeidet som har vært gjort har tatt utgangspunkt i oss, vi som bor her og produktene og naturen rundt oss. Det skaper igjen grobunn for en merkevareplattform som vi sammen kan videreutvikle og gi ytterligere liv. Og grobunn for at flere enn reiselivsnæringen og handelsnæringen ønsker å ta den i bruk. Og det vil igjen gi oss større oppmerksomhet, som igjen på sikt vil gi oss flere gjester. Og hvis vi er flinke, til å etterleve hva vi lover, da vil gjestene komme igjen og igjen.

Det er etter 11. Februar den viktigste jobben starter. Da skal vi sammen sikre at vi blir opplevd slik vi lover i markedet. I dette arbeidet er det viktig at vi enes om en retning å gå og at vi følger denne retningen. Vel kan vi vandre på stier til høyre og venstre, men det er viktig at vi hele tiden jobber oss tilbake – til den retningen vi ønsker å gå. For skal vi skape en region dit folk vil reise 365 dager i året og oppleve det vi opplever vi som bor her, da må vi stå sammen og jobbe sammen. Mot felles mål, med konkrete tiltak og med gjennomføringsevne. Den jobben begynner vi den 11. Februar.

Jeg håper du vil komme å se vår nye profil! 11. Februar på Brenneriet på Lillehammer kl. 1930. Da ønsker Vidar oss velkommen til en spennende kveld med litt underholdning og med Arne Hjeltnes som vil presentere merkevareplattformen. Brenneriet har lovet oss moro ut til de sene nattetimer og jeg gleder meg stort. Det håper jeg du også gjør! Og det har du all grunn til.” mvh, Marit Lien – merkevareansvarlig.

Blinkskudd fra Lillehammerregionen

2009-12-19T20:05:00.002+01:00

Prosessen med å finne den aller beste profilen for regionen vår er godt i gang. Vi hadde fredag vårt siste avsjekksmøte før jul og noen justeringer var gjort og de tilstedeværende applauderte for resultatet. Sprekt, nytenkende og med rot i våre verdier.

Tidlig i prosessen fikk styringsgruppa i oppgave å lage forsiden på landets største avis etter at profilen var lansert. Det er moro å se at de ordene vi benyttet i september kan gjentas når vi nå har sett store deler av profilen og konseptet.

En ting er logo, en annen ting er payoff - men det viktigste er konseptet. Konseptet forteller mye om hva vi skal kommunisere og hvordan vi skal kommunisere budskapet. Dette er meget fleksibelt og kan benyttes som paraply for de aller fleste bedrifter. Vi har faktisk ikke kommet på noen som ikke kan benytte konseptet. Dette lover godt for å kunne fremstå som en samlet region i markedet og sikre oss den slagkraften som er viktig i konkurranse med andre regioner og destinasjoner.

Vi jobber nå videre med kommunikasjon i form av bilder. Det er kritisk at disse bildene forteller de historiene vi ønsker og at det er veldig gode bilder.

Så min oppfordring til deg som bor i regionen, og som kanskje er glad i å ta bilder, la oss vise dem frem for deg. Synes du det hadde vært moro og ønsker å bidra til regionen med din kreativitet - da blir vi veldig glade hvis du sender oss dine bilder og gir oss beskjed om vi kan benytte dem i vårt arbeid i markedsføring av regionen. Du kan sende bildene til marit@lillehammer.com

Hvis vi kan vise hva innbyggerne selv liker ved regionen, da blir budskapet enda mer troverdig.

Ønsker dere alle en god helg og en riktig god jul!

mvh, Marit Lien

Å si velkommen til skapergleden.

2009-12-01T14:48:00.005+01:00

Kan alle mennesker skape? Kan man lære seg å skape? Er møtet mellom mennesker noe som skapes hver gang? Hvorfor er det viktig for alle selskap å slippe frem skapergleden? Hva skjer om den ikke finnes?

"Men Martin, du skal jo ikke ha ketchup i fiskesuppa!"
"Pappa, det er kjempegodt, har du prøvd?"
"Nei, det høres ikke godt ut".
"Det høres kanskje ikke godt ut, men det er godt."
."Jeg mener at det ikke smaker godt".
"Hvordan kan du vite det hvis du ikke har prøvd?"

Fillerns unge.

"Fordi man ikke skal ha ketchup i fiskesuppa, bare fordi det ikke passer".
"Men er ikke alt som er nytt noe som ikke har vært gjort før?"
"Eh, jo det er det jo, men...".

Fillerns gubbe

15 år senere befinner jeg meg i Kasese, åtte timer utenfor hovedstaden i Uganda. Skal holde tale for 40 studenter som nettopp har begynt med gründervirksomhet. De lurer på om det finnes noen gründere i Sudan.

"Sweden, I come from Sweden"."Suden, where is Suden?"

Jeg forklarer. Nordover. Langt nordover. Veldig langt nordover. Senere svarer jeg på spørsmålet om gründere der oppe.

"Well we have this guy Ingvar. He sells furniture in flat boxes all over the world. You have to build the furniture yourself, sometimes people get angry when they can´t....And then we have Yngve, whom I know. He makes a new hotel every year, it is made of ice".

Jeg kunne se at alle lurte på hvilken idiot de hadde foran seg.

"Where does he find all the eyes, from dead people?"

Det tar en liten stund før jeg innser at det kanskje ikke is er et begrep de har sør for Sahara, på et sted som ennå ikke har elektrisitet og frysere. Tenk hvordan vi tar vår egen hverdag forgitt, er en tanke som rekker å blusse opp. Etter at jeg har fortalt om Ishotellet får de i oppgave å finne på hva som ville være det mest underlige hotell de kan bygge her, med dette klimaet. Etter en stund rekker en ung mann opp hånden.

"A firehotel, jeg mener her er det jo alltid varmt, så vi kan jo ikke bygge det av is, så det må bli av ild ", sier han stolt over sin oppfinnsomhet.

"Det høres vanskelig ut, en utfordring", glipper det ut av meg.

"Men, sir, hvis det ikke hadde vært en utfordring, ville det jo allerede vært funnet opp ".

Fillerns gubbe.

Å leve med innstillingen å ønske velkommen er å ønske velkommen sin egen og andres skaperglede. Det er ikke bare viktig for en selv, men for selskapet og plassen der man lever og bor. Eller rettere sagt, helt avgjørende i en verden i forandring og med alle de muligheter vi har. Å ønsker velkommen mer av den skapergleden som finnes i oss alle, og som vi oppdager når vi virkelig ønsker oss selv velkommen. Et møte med et annet menneske, eller en gruppe, er noe som skapes. Å tenke på det og ikke bare driver av sted av gammel vane. Så hvem og hva hindrer skapergleden i å blomstre? Her er noen tanker:

- Trygghetsfaktoren som får oss til å forbli i komfortsonen

- Uviljen mot å møte motstand og vanskeligheter

- Redselen for hva andre mener

- At vi fokuserer på resultatet og ikke veien dit

- Dårlig selvbilde

Hvordan kommer man over hinderet og finner skapergleden?

- Ikke se feil som mislykket, men som et interessant resultat og mulighet til forbedring.

- Leke og ha det moro hele tiden. Ikke ta ting så alvorlig.

- Lite ego, ikke tenke på hvordan andre oppfatter en hele tiden.

- Ikke behøve å vite alt, men prøve seg frem.

- Ikke bry seg så mye om hva andre kan eller gjør.

- Spør seg selv hvorfor og hva ville skje HVIS....

Å ønske skapergleden velkommen er å åpne opp for sine talenter og gaver. Det krever ofte stort mot, hvilket er det som kreves for å møte redselen for noe og komme med nye tanker.

"Frøken, jeg vil gjerne ha sennep til isen, gjerne sterk ".

Kilde: Jan Gunnarsson

«Hendene over hodet»-dager - hvor mange har du?

2009-11-30T11:25:00.010+01:00

Har du noen gang reflektert over hvor dumt det ville sett ut hvis en gullmedaljevinner hadde stått øverst på pallen med en likegyldig holdning? Forventer vi ikke nettopp den stoltheten som vi ser ved at hendene løftes over hodet, smilet er bredt og hodet høyt hevet? Hvor ofte er du stolt over det du gjør og tillater deg å løfte hendene over hodet og feire?

Gjennom å bygge en merkevare av Lillehammerregionen vil vi bygge stolthet slik at vi gang etter gang kan heve hendene over hodet , smile og holde hodet høyt. Slik gullmedaljevinnerne gjør det.

Vi står ved et veiskille i regionen - vi kan velge å fortsette på den veien vi har gått frem til 2008 - uten samarbeid og felles målsetninger og fortsette inn i en negativ spiral - eller vi kan velge å ta opp arven fra generasjonen før oss - de som fikk OL til Lillehammer, de som satte seg hårete mål - og lykkes. De som kunne heve hendene over hodet og juble over hva de fikk til.

Jeg foreslår at vi velger den positive spiralen, vi tar opp arven og setter oss hårete mål. Om å bli Europas mest komplette vintersportsregion. Om å gi og høste energi 365 dager i året. Om kanskje til og med si at vi ønsker et belegg på 80 % året gjennom. Hva gjør disse hårete målene med oss? Vi må tenke annerledes! De tvinger oss til å være kreative og løsningsorienterte. De tvinger oss til å samarbeide og å ta beslutninger. De gir oss entusiasme og giv. De tvinger oss til å tenke helhetlig og heve hodet slik at vi jobber sammen. For vi kan ikke klare det alene.

Og hvis vi sier det høyt, mange nok ganger - så blir de en sannhet.

Er vi dårligere enn vår foreldregenerasjon? Nei, det er vi ikke. Vi skal vise at vi også kan heve hendene over hodet og være stolte. Stolte av hva vi fikk til og stolte av det vi klarte å oppnå sammen. Vi skal også bli gullmedaljevinnere.

Ha en flott uke alle sammen - vi skal lykkes.

mvh, Marit Lien.

Strategiske tiltak for å lykkes med merkevaren Lillehammer

2009-11-25T13:41:00.005+01:00

I mine samtaler med 83 ulike personer i regionen har jeg fått mange innspill på hvilke tiltak vi må gjøre for å lykkes i vårt arbeide med å gjøre en sterk merkevare av Lillehammer.

Dette har vært ytterst viktige samtaler og jeg har hatt stor nytte av dem i mine prioriterte arbeidsoppgaver. Jeg har oppsummert hvilke tiltak disse personene mener er kritiske å håndtere. Disse er rangert etter hvilke som er nevnt flest ganger.

Skape en felles visjon og ha klare målsetninger
Samarbeid
Felles booking – bygger opp under felles profil
Finansiering
Finne fellesnevneren for regionen
Målesystemer - resultatorientering
Markedsforståelse
Presentere et scenario – fortelle en historie
Informasjonsstrategi – statistikk og hvordan fremdrift er
Langsiktig planlegging
Skape møteplasser
Infrastruktur på plass
Kunnskapsdeling - kursing

Jeg fikk så klart mange andre innspill også, men listen er lang og jeg har valgt å fokusere på de tiltakene dere sammen har fortalt meg at vi må jobbe med. I arbeidet med strategisk plan for regionens merkevare vil handlingsplanen baseres på disse innspillene, samt hva markedet forteller oss.

Hvis du føler at noe viktig er utelatt så send meg mer enn gjerne dine innspill.

Jeg blir mer og mer sikker på at vi har funnet en retning der vi kan lykkes, samt at viljen til å samarbeide for å oppnå vekst er stor.

Jeg håper dere alle setter av 11. februar og at vi da kan feire en felles profil som vi alle kan dra nytte av.

Ha en flott uke.

:-) marit

Posisjonering og konseptutvikling for Lillehammerregionen

2009-11-20T12:30:00.004+01:00

Posisjonseringsbeskrivelse.

Lillehammer. I ytterkanten av det utbane Europa ligger naturens muligheter åpne. Der er livet i friluft mer enn en kilde til mosjon og adspredelse – det er en del av identiteten til regionen og menneskene som bor der. Det samme er den rike historien som har skapt et pulserende samfunn med et dynamisk kulturliv og en levende hverdag. Til sammen skaper dette et unikt mangfold som gir våre gjester en komplett ferieopplevelse med livgivende stimulans til både kropp og sinn.

Lillehammerregionen er symbolet på den norske friluftskulturen. Det går en linje fra Birkebeinerens bragder for tusen år siden til dagens brede aktivitetstilbud. Vår erfaring som arrangør av store sportsarrangement har gitt oss unik kompetanse til å møte behovene til våre gjester fra nær og fjern. Gjennom offensiv destinasjonsutvikling og kreativt samarbeid videreutvikler vi vårt tilbud og skaper hver dag det mest komplette tilbudet for tilreisende.

Kommunikasjonskonseptet fremstår som;

• Skalerbart – fra større kampanjer til enkeltaktiviteter
• Fleksibelt – kan tilpasses ulike kommunikasjonsbehov/ aktører/målgrupper/ kommunikasjonsflater
• Skaper en tydelig posisjon for hele regionen

Kommunikasjonskonseptets styrker;

• Tar for seg individualisme – en av megatrendene innenfor reiseliv
• Kommuniserer Mmangfold uten å bli utydelig – sentral i posisjoneringer
• Inviterer til engasjement og deltakelse – digital verden

Vi gleder oss til fortsettelsen!

God helg

mvh, Marit Lien

Rethinking the Value of Talent

2009-11-17T14:56:00.006+01:00

Classifying employees by their role in the success of your business rather than by their function can improve the effectiveness of recruiting, staff development, and deployment.
by Jeffrey Joerres and Dominique Turcq

If companies managed financial assets as carelessly as they do human assets, then shareholders, auditors, and regulators would come down hard on them for inefficient use of funds. Yet although it is commonly accepted that individuals are crucial to an organization’s success, many companies cannot measure or manage their employees’ contributions to corporate value.
Two significant barriers stand in the way of a more productive or strategic approach to recruiting, developing, and deploying employees. First, many managers are reluctant to categorize people, for fear of appearing elitist. Second, human resources departments typically classify individuals according to the functions or the business units — the vertical silos — in which they work, not how essential their roles are, or what experience or other personal qualities are required to perform the role. No attempt is made to classify people horizontally across functions or business units, according to how “business critical” they are. And even when a company does consider an individual’s contribution to the success of the organization, it is all too often limited to a discussion about performance rather than organizational measurements of success.

We believe that businesses need a far better understanding of the strategic value of employees; it is critical to success in the global marketplace. A company’s future growth and competitiveness depend more than ever on attracting qualified workers — an increasingly scarce resource — and helping them work efficiently together within the organization. Business organizations are like theater troupes: Their success depends on timing and on every person executing his or her role, whatever it may be.

Consequently, a strategic approach to managing the value of employees first requires a definition of the roles that must be performed on the corporate “stage.” This means creating a taxonomy of jobs within the corporation that is consistent across business units, countries, and functions and is divorced from the individuals working at these jobs. As far as the organization is concerned, an employee is first and foremost expected to fulfill a function, with a number of tasks for which a number of skills are required. Some of these tasks are technical and some are related to the employee’s relationships with coworkers and outside agencies.

A bank teller, for example, must be able to handle simple transactions and be courteous; a chef should be a good cook, act as a team leader, and have a reliable reputation; an airline pilot is expected to fly a plane well and facilitate the aircraft’s rapid turnaround; and a production worker must perform a set of technical tasks and meet ISO quality standards in doing so.
Once the different roles have been defined, management is in a position to determine how important each is to the company’s ability to create value for customers and shareholders. In theater language, it’s the determination of which roles should have top billing and which can be played by character actors.

Certain jobs have a greater value impact on an organization; there is a substantial risk to financial performance or reputation if these tasks are not performed well. In some cases, but not all, these jobs merit higher compensation. Other roles carry a significant cost impact, because they require a good bit of training, development, and skill complexity to be performed adequately. These roles almost always command the highest salaries in the organization. (See Exhibit 1.)

On this basis, we can classify an organization’s roles into four broad segments, each of which requires a significantly different talent-management approach.
Creators devise and implement an organization’s distinguishing value proposition or business model. They include senior executives and the chief designer in a fashion house. These are scarce resources with skills that take a long time to acquire and are costly to develop and maintain.

Ambassadors represent the organization’s public face and are responsible for customer experience. Among other positions, they are bank tellers, supermarket cashiers, nurses, and field installation technicians. In most cases, these workers are easily replaceable and their skills do not have to be particularly sophisticated, but if they don’t do their job well, the business can suffer significantly.

Craft Masters ensure the quality, timeliness, and cost-effectiveness of an organization — the essential ingredients for the faultless execution of a business strategy. These are the design engineers in a high-tech business, the “nose” of a perfume brand, the whiskey blender in a distillery, and the auditor in an accounting firm.

Drivers keep the business running. They are assembly-line operators, back-office agents, and administrative assistants. Although they are neither crucial to the success of a venture nor hard to hire, in most companies they represent the largest category of human capital, and bad management of this group can lead to operational disruption or quality problems.
In our system, the differences among these four segments are expressed in terms of talent valuation — such attributes as knowledge, experience, skills, and personal interaction capabilities — and not in terms of organizational structures (such as business units) or in human resources management terms (such as age, education, seniority, or compensation). This concept for strategically managing the value of employees brings human resources approaches to a new level.

Basic management processes — sourcing, development and training, compensation, retention, and separation — are conceptually the same for all four employee segments. However, since each segment differs in how critical it is to an organization’s success, the practical tools used in applying these processes will also differ. Take sourcing, for instance. Depending on a company’s business model and operational plans, employees in some segments, such as Creators and Ambassadors, are generally hired and trained as part of the permanent corporate head count. In other instances, however, Craft Masters, Drivers, and sometimes even Creators are structurally (though not organizationally) less closely integrated into the organization. Instead, they are brought on as temporary or contract staff or engaged as independent consultants.

After the right people are cast in the right roles, they must be managed in different ways, according to those roles. For example, consider two training officers, Jill and Jack. Jill is highly professional, and her training efforts are almost always successful; she is a Craft Master. But Jack is more creative and is expected not only to train staffers well but also to improve the quality of the teaching materials. He was hired through a headhunter, is paid more than Jill, and knows that he is depended upon to expand the limits of the training organization. Jack is a Creator. Jill and Jack have the same job title and, in general, do the same work. But Jill and Jack are in separate business-critical categories, thus their salaries, evaluations, and promotions must be handled differently.

Dealing with employees in this way can be a complex balancing act for management. But it is exactly what every manager already does — or should do — every day. For example, the manager of an opera house must continually handle a number of distinct segments of people: the singers, the conductor, the casting director, the cast, the musicians, the bartender, the box-office cashier. To do this, he uses varied sourcing techniques, compensation principles, and motivational approaches in a relatively instinctive way.

Yet in many cases, the very rules and procedures of an organization can be obstacles to segmentation and a force for “averaging” the treatment of individuals’ roles. This tendency is a dangerous handicap that makes it impossible to measure the value of employees and, ultimately, to compete successfully in the global marketplace.

Creuna knekker koden

2009-11-13T11:53:00.003+01:00

Vi skal ikke gjøre som dette, men ideen er god og humoristisk. Selge ingenting i en liten boks.

Idérike har Creuna vist at de er. I går presenterte de posisjoneringsstrategi for merkevaren Lillehammer. De la også frem tre ulike konsept som Lillehammerregionen kan benytte i sitt arbeid for å lage en tydeligere merkevare.

Arbeidet Creuna har gjort frem til i går lover godt for vår kommunikasjon både internt og eksternt.

Styringsgruppen setter seg nå sammen for å velge en retning for regionen basert på de tre ulike forslagene. Det var en god følelse vi hadde med tanke på å lykkes i prosjektet etter møtet i går. Styringsgruppen er samstemt og nå skal inntrykkene synke før vi tar en beslutning om hvordan denne historien skal formes.

Jeg ønsker en god helg til alle og gleder meg over alle som er engasjert i arbeidet, enten med en konkret rolle eller som bidragsyter.

:-) Marit

Hva tenker de yngre om å Lillehammer som merkevare?

2009-11-11T23:02:00.003+01:00

I dag var jeg på Høyskolen i Lillehammer og foreleste for 3-års reiselivsstudenter. Klassen besto av studenter som hadde flyttet til Lillehammer for å studere. Jeg spurte dem hvordan de oppfattet Lillehammerregionen for 2 og et halvt år siden, den gang de flyttet hit. Disse førsteinntrykkene er viktige for hvordan regionen blir oppfattet av tilreisende. De beskrev regionen som sporty, aktiv og koselig. De beskrev også en sterk følelse av tilhørighet. Det er utrolig spennende å snakke med en aldersgruppe som er yngre og som kanskje ville ha et annet inntrykk enn de mennesker jeg vanligvis prater med.

Det er trygt å vite at de også oppfatter regionen slik vi litt eldre også gjør. Dette gir oss grobunn for å lykkes i arbeidet med å fremme Lillehammerregionen som en sterk og tydelig merkevare.

Senere på dagen hadde jeg en time for elever på Lillehammer Videregående skole. En skole jeg selv ble uteksaminert fra i 1991. Vi jobbet oss gjennom en rekke oppgaver som omhandlet merkevarebygging og med Lillehammerregionen som tema. Elevene beskrev regionen som koselig, trygg, aktiv og sporty. De beskrev også en følelse av fellesskap og at innbyggerne i regionen var interessert i andre mennesker. Dette gir meg en god følelse og jeg blir stolt over ungdommen i regionen.

Jeg er utrolig privilegert som får treffe så mange ulike mennesker i arbeidet med å forankre ideen om Lillehammer som merkevare. Dette er et veldig spennende arbeid og jeg er sikker på at vi kommer til å lykkes - sammen.

:-) marit

Lag YouTubefilm - vinn 5000,-

2009-11-11T16:02:00.001+01:00

- Hvorfor er Lillehammerregionen så bra? Det spør Lillehammer Turist deg om, og vil at du skal fortelle det i form av en film.

Lillehammer Turist har opprettet en Facebook-gruppe de kaller Beste Youtube film om Lillehammerregionen

Etter at du har laget filmen, laster du den opp på Youtube og legger inn på denne Facebooksiden. Da er du med i konkurransen og premien er på 5.000 kroner.
Filmen skal brukes i markedsføringen av Lillehammerregionen.

Filmen skal fortelle; Hva gjør Lillehammerregionen til det beste stedet å bo og reise til i Norge, skriver Marit Lien i Lillehammer Turist på nettsiden.

Fristen er 15. januar 2010, og beste film skal kåres på lanseringsfesten av Lillehammers nye profil som er 11. februar.

Sjel og slagord
Etter et raskt søk på Lillehammer på YouTube er det siste som er lagt inn en film fra RailJam i Lillehammer:

2009-11-09T11:42:00.004+01:00

Oppslag fra GD:

Arne Hjeltnes skal rote i sjelen vår for å finne et slagord som skal selge oss ute i verden.

I flere dager har den tidligere TV-kjendisen og medarbeidere i hans firma Creuna reist rundt i Lillehammer-området besøkt attraksjonene, snakket med folk, møtt næringsliv, kulturliv og representanter fra kommunene.
Med ett mål for øye: Finne ut hva som særpreger oss og omgivelsene - for å gi Lillehammer-regionen et merkevarenavn som selger internasjonalt.
Det er foreløpig blitt en fornøyelig samling av superlativer, noe å slå i bordet over for lillehamringer, øyværinger, gausdøler, fåvanginger, ringbygginger og ringsaksokninger.

For ifølge Hjeltnes er vi visstnok et meget bra folkeslag. Bare hør:
* Vi har det godt, vi lever godt og vi gjør det godt!
* Vi jobber jevnt og trutt - men stresser ikke - og vi bekymrer oss ikke.
* Vi er aktive og vi bruker omgivelsene. Ja, det er for mange selve årsaken til at vi bor her.
* Vi er stormannsgale, men med positivt fortegn. Ingen ting er umulig, ingenting er for stort for regionen.
* Vi er til stede, ekte og rolige.
* Og vi er stabile, runde, litt mer enn hva du ser, akkurat som klima og naturen.

- Voldsomt det her, Hjeltnes...
- Ja, og det er et flott utgangspunkt for en godt merkevare. Lillehammer er allerede kjent og vi skal ikke presentere noe nytt bilde av regionen, men forsterke alle de positive vibrasjonene og følelsene Lillehammer-navnet gir. Et merkevare skal tydeliggjøre regionen og gjøre kommunikasjonen bedre, ikke bare være en morsom idé, sier Hjeltnes, som har vært gjennom samme prosess med hjembygda.

Lillehammer-regionen investerer 600.000 kroner gjennom Vintersportsprosjektet for å finne et slagkraftig merkevarenavn for hele regionen.
- Vi har involvert 60 personer i arbeidet. Alle ser stor verdi i å markedsføre oss ute i verden under et slagkraftig merkevarenavn, sier Marit Lien, som er prosjektleder i merkevareprosjektet.

Målet for arbeidet er å bidra til økt vekst i det meste; i handel, næring, antall sysselsatte og innbyggere i Lillehammer-regionen

- Merkevarenavnet, eller slagordet, skal vi finne ut fra det vi allerede er. Det handler ikke om å finne opp noe nytt, men underbygge det som allerede er særegent for vår region for å skape en felles identitet. Ved å bruke Arne Hjeltnes og Creuna ønsker vi å bli sett på med nye øyne utenfra, sier Lien, som føler at hele regionen fra Kvitfjell i nord til Sjusjøen i sør står samlet bak ønsket om å markedsføre seg under Lillehammer-begrepet ute i verden.

- Jeg tror det er slik med de fleste; jo lenger bort vi kommer fra Lillehammer og Norge, jo lettere er det at de som er bosatt rundt byen sier at de kommer fra Lillehammer, sier Lien som har det nye slagordet klart til bruk før verdenscuprennene i vinter.

Målsetninger for merkevare Lillehammer i prosjektår 1.

2009-11-05T12:54:00.004+01:00

•Innen januar 2010 skal merkevaren Lillehammer ha en felles visjon, felles målsetninger og felles handlingsplan

•Innen mars 2010 skal visuell profil og merkevareplattform være kommunisert til bedriftene

•Innen april 2010 skal det være tilgjengeliggjort historier om de ulike bedriftene som er så enkle at frontpersonalet kan benytte de til å selge inn hverandre

•Innen april 2010 skal merkevaren Lillehammer ha sikret løsning for nye inntekter gjennom Lillehammer kortet.

•Innen juli 2010 skal 10 av reiselivsbedriftene valgt å koble egen profil med regionens felles merkevare

•Innen juli 2010 skal to av destinasjonene ha ytret ønske om ikle sine sentrum i gjenkjenbar drakt

•Innen juli 2010 skal to av kommunene ha samtykket om å bruke designelementer fra merkevaren Lillehammer i sin kommunikasjon med innbyggerne

•Innen juli 2010 skal merkevare Lillehammer fungere som en konsernmodell for å skape konsensus og handlekraft ute i bedriftene

•Innen juli 2010 skal Lillehammer Turist ha laget en strategi for å innlemme andre næringsaktører

•Innen juli 2010 skal det være tilrettelagt verktøy for vertskaps- og kunnskapsheving i bedriftene i regionen

Visjon og verdier

2009-11-05T10:38:00.006+01:00

VISJON

ENERGI 365

"Vi skal skape en region der du kan høste energi og bruke energi 365 dager i året.”
-----------------------------------

MISJON

The reason why?
· Fordi vi er EKTE og ÆRLIGE mot oss selv og deg.
· Fordi vi er SPORTY og gjør deg SPORTY
· Fordi vi UTFORDRER oss selv og deg
· Fordi vi er LEKNE.

Creuna blir valgt som samarbeidspartner for merkevareprosjektet

2009-11-05T10:21:00.014+01:00

Styringsgruppen valgte å jobbe sammen med Creuna for å finne kjernen i vår kommunikasjon. Bakgrunnen for at Creuna ble valgt som samarbeidspartner var en genuin interesse i å forankre prosessen i lokalsamfunnet. Dette så styringsgruppen som en av de viktigste oppgavene i arbeidet for å forme en felles profil og et felles budskap for Lillehammer-regionen.

Vi var sikre på at alle de inviterte byråene kunne levere en god merkevareplattform, men Creuna skilte seg tydelig ut i prosessen de ønsket å gjennomføre for å finne ut hva vi virkelig er og hva som må tydeliggjøres i vår kommunikasjon.

Creuna er i gang med arbeidet og jobber med basis i følgende prosess:

Creuna skal selge Lillehammer

2009-11-05T10:10:00.007+01:00

Lillehammer er godt kjent som destinasjon over store deler av verden, ikke minst takket være OL i-94. Nå skal denne merkevarekapitalen brukes til å markedsføre hele regionen. Det er utgangspunktet når kommunikasjonsbyrået Creuna skal utvikle nytt merkevarenavn for regionen på oppdrag fra Lillehammer Turist.

Regionen som skal markedsføres under navnet Lillehammer omfatter destinasjonene Kvitfjell, Hafjell, Skeikampen, Sjusjøen i tillegg til Lillehammer by. Men også andre aktører innenfor reiseliv, kultur og næringsliv vil kunne ta den nye merkevaren i bruk, for eksempel Hunderfossen, Maihaugen, Lillehammer kunstmuseum og Swix. Prosjektet er starten på et felles løft for å posisjonere regionen som Nord-Europas største opplevelsesregion.

- Vi ser stor verdi i å markedsføre oss ute i verden under ett slagkraftig merkevarenavn, sier Marit Lien, som er prosjektleder i merkevareprosjektet. Målet er å bidra til økt vekst i det meste; handel, næring, antall sysselsatte og innbyggere i Lillehammer-regionen. - Jeg tror det er slik med de fleste som er bosatt rundt byen; jo lenger bort vi kommer fra Lillehammer og Norge, jo lettere er det at vi sier at vi kommer fra Lillehammer, sier Lien, som har det nye slagordet klart til bruk før verdenscuprennene i vinter.

Fra Voss til Lillehammer

- Lillehammer er allerede kjent og vi skal ikke presentere noe nytt bilde av regionen, sier Arne Hjeltnes i Creuna i et intervju med avisa Gudbrandsdølen Dagningen. - I stedet skal vi forsterke alle de positive vibrasjonene og følelsene Lillehammer-navnet gir. En merkevare skal tydeliggjøre regionen og gjøre kommunikasjonen bedre, ikke bare være en morsom idé, sier Hjeltnes, som har vært gjennom samme prosess med hjembygda Voss.

Creuna skal levere posisjoneringsstrategi, merkevareplattform, visuell profil og overordnet kommunikasjonskonsept og teamet er godt i gang med oppgaven. Starten var en 3-dagers befaring i området hvor blant annet skitur på Sjusjøen tidlig i oktober sto på programmet.

- Her er det mye spennende å ta tak i, sier Marc Ligeti, som er ansvarlig for visuell merkvarebygging i Creuna. - Regionen har masse å tilby og det blir en utfordring å lage en profil og et konsept som kan dekke alle tilbud men samtidig være tydelig og distinkt. Men det skal vi klare!

For ytterligere informasjon, kontakt
Trine Weidal, Creuna, Telefon: +47 907 66 686, E-mail: trine.weidal@creuna.no

Marit Lien, Lillehammer Turist, Telefon: +47 45 04 75 55, E-mail: marit@lillehammer.com

Om Creuna
Creuna er et fullservice digitalt byrå, som bygger merkevarer og hjelper selskaper å kommunisere i en ny digital virkelighet. Creuna er Skandinavias ledende selskap innen tradisjonelle og digitale kommunikasjonstjenester og –løsninger. Selskapet har 280 høyt kvalifiserte medarbeidere i Sverige, Danmark og Norge, hvorav 86 holder til på Skøyen i Oslo.

Les mer om Creuna på http://www.creuna.no/

Om Lillehammer Turist
Lillehammer Turist AS er destinasjonsselskapet for kommunene Lillehammer, Øyer, Gausdal samt Sjusjøen området i Ringsaker kommune.Regionen er en av landets største reiselivsområde, har årlig over 1,5 mill. kommersielle overnattinger og fremstår som en komplett helårsdestinasjon

Bakgrunn for merkevareprosjektet

2009-11-05T09:05:00.003+01:00

Vintersportsregionen har bidratt til en betydelig økning i oppmerksomheten omkring Regionrådets arbeid både i media og blant berørte aktører innen reiselivet, idretten, arrangement, så vel som både politisk og administrativt. Vintersportsregionen er en langsiktig satsing og også i 2009 vil arbeidet med Vintersportsregionen være Regionrådets viktigste satsingsområde. I Regionrådets handlingsplan gjøres det rede for hvilke innsatsområder som vil bli vektlagt i inneværende år.

Prosjektet merkevare Lillehammer ble startet opp som et delprosjekt i Vintersportsregionen. Målsetningen er å videreutvikle og styrke merkevaren Lillehammer. Lillehammer Turist har prosjektlederansvaret for arbeidet.

Mange har gode assosiasjoner til begrepet Lillehammer. Det ligger et positivt mentalt bilde av regionen som gir oss drahjelp når vi nå er i gang med å utvikle dette videre til en merkevare.

”Merkevarebygging av Lillehammerregionen” har som formål å:- utarbeide den visuelle profilen for regionen- utarbeide forretningsgrunnlaget for merkevaren og selskapet- få eierskap til merkevaren internt i regionen hos dens eiere og brukere- utarbeide en merkevareplattform som spiller på lag med den nasjonale merkevaren, samt Fjell Norges markedsaktiviteter
Prosjektet har involvert reiselivsnæringen, handelsstanden, industri og kommunene. Det er viktig med bred forankring slik at vi kan bli styrket som en helhet og sammen skape vekst i flere næringer.

Styringsgruppen består av;

Ove Gjesdal, Vintersportsregionen
Vidar Svanemyr, Lillehammer Turist
Trude Arnesen, Maihaugen
Aud Hulberg, Lillehammer Sentrum Drift
Eskil Solberg, Kvitfjell Alpinanlegg
Irene Thorsplass, Skeikampen Resort
Jean Francois Gehin, Hafjell Ferie og Fritid
Bjørn Krekke, Swix
Jørgen Holst, Radisson SAS Lillehammer Hotell